Pårørende

For pårørende til barn eller voksne med epilepsi, kan det være veldig vanskelig å se den personen man er glad i få anfall etter anfall. Det er da viktig å huske at man, til tross for at man er bekymret, likevel gir den personen mulighet til å få utvikle seg til å få være med på det de ønsker, uten at de pårørende skal bli hysteriske. Det er spesielt viktig å la et barn med epilepsi få lov til å føle seg som alle andre. For å få lov til det, må foreldre kanskje noen ganger la barnet gjøre ting som de helst ville sett at det ikke gjorde, fordi de bekymrer seg. Likevel er dette det beste for barnet, for å få en følelse av å være så normal som mulig. Her kan pårørende utveksle erfaringer og spørsmål med hverandre.


Tema: Pårørende

Dato: 15.02.2015

Av: Mamma med epilepsi

Emne: Å være barn av en epileptiker

Vi trenger mye informasjon rundt barn av epileptikere. Barn som vokser opp med syke foreldre, tar ofte på seg et ansvar som de ikke er modne for. Vi så ett eksempel på NRK Puls i uke 7 2015, og et annet eksempel med en epileptiker i VG:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/norske-helter-2014/victor-8-reddet-livet-til-pappa-stig-33-fem-ganger/a/23317013/
Det siste er ganske skremmende, da den lille gutten blir kalt en helt. Dette er en barnevernssak. Og det er klare regler for hvordan helsevesenet skal ta seg av barna som pårørende til folk med ulike lidelser, blant annet epilepsi.

—————

Dato: 15.02.2015

Av: Mamma med epilepsi

Emne: Re:Å være barn av en epileptiker

La meg legge til at jeg selv ikke har gjort verdens beste jobb som mamma i denne rollen. Men hvis jeg og mannen min hadde fått hjelp, ville vi ha spart barnet vårt for mange sorger i oppveksten - og i voksen alder.

—————