Velkommen hit

Vi er noen mennesker med epilepsi som nå har gått sammen for å lage en side for å kunne gi ut litt mer informasjon. Bakgrunnen for dette er at det dessverre fortsatt er altfor mange fordommer der ute og vi merker at folk kan for lite. De fleste ser på epilepsi som et krampe-anfall, men fakta er at det er så utrolig mye mer enn dette. Vi håper denne siden vil være til hjelp både for de som har epilepsi og de som lurer på hva det er.

Følg oss gjerne også på Facebook. Siden heter der Epilepsinorge

Anfallstyper

Fokale (partielle) anfall  
Fokale anfall, også kalt partielle anfall, kommer som følge av epileptisk aktivitet i et avgrenset område av hjernen. Symptomene i anfallet varierer ut fra hvilket område som er involvert.

1. Enkelt partielt anfall, EPA. Ved EPA er man helt våken og svarer på tiltale. Et anfall kan arte seg som rykninger i en hånd, rar følelse i en arm eller et ben, underlig smak, lukt eller sug i magen. Man kan også føle angst eller frykt.

2. Kompleks partielt anfall, KPA. Ved KPA er bevisstheten alltid nedsatt. Et anfall kan arte seg som en kortvarig fjernhet alene, og noen ganger med formålsløse, automatiske bevegelser (automatismer). For eksempel grimaser, smatting, tygging og vandring. Hode- og øyendreining er også vanlig. Noen kan få tilstivninger i en arm eller et ben, eller små rykninger. KPA varer i 1-2 minutter, av og til lenger. Etter anfallet kommer man gradvis til seg selv i løpet av noen minutter. 

Generaliserte anfall 
Generaliserte anfall kommer som følge av epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler samtidig. Ved slike anfall er bevisstheten alltid svekket. 

      Absenser: kortvarige fjernhetsepisoder.

              Tonisk anfall: plutselig tilstiving.

         GTK-anfall: tilstiving etterfulgt av rykninger.

1. Absenser. Kortvarige fjernhetsepisoder. Du stopper plutselig opp med det du holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Anfallene varer sjelden mer enn 15 sekunder.
2. Atypiske absenser. En type absenser med tilleggssymptomer som øyedreining, grimaser og små rykninger. Anfallene starter og slutter gradvis og varer lenger enn vanlige absenser.
3. Myoklonier. Plutselige rykk i musklene enten i hele kroppen eller bare i overkroppen eller armene. Rykningene kan komme enkeltvis eller i serier. De oppstår ofte ved oppvåkning og innsovning.
4. Atonisk anfall. Du mister all kraft i muskulaturen og faller sammen. Dette skjer svært plutselig, og det er en betydelig risiko for skader. Anfallet er kortvarig og du kommer raskt til deg selv igjen.
5. Toniske anfall. Kroppen får en plutselig tilstivning og du mister bevisstheten. Hvis du står, mister du balansen og faller. Pustestopp er vanlig og du kan bli blek eller blålig i ansiktet. Det kan komme et skrik i det luften presses gjennom lukkede stemmebånd. Anfallene kan vare fra noen sekunder til ett minutt.
6. Kloniske anfall. Anfall med kraftige rykninger i kroppen. Anfallsformen er sjelden.
7. Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK-anfall). Anfallet starter med en symmetrisk tilstivning i kroppen (tonisk fase) der du mister bevisstheten, slutter å puste og det kan komme et skrik som ved toniske anfall. Pustestopp er vanlig, og du kan bli blek eller blå i ansiktet. Etter 10-15 sekunder utvikler det seg kraftige rykninger i hele kroppen (klonisk fase). Noen kan få fråde rundt munnen. Avgang av urin og avføring er ikke uvanlig. De fleste GTK varer i 1-2 minutter.
8. Infantile spasmer (Salaam-anfall). Forekommer sjelden etter 5-års alder. Anfallet karakteriseres av en ”salaambevegelse” i kropp og armer der barnet bøyer hodet, kropp og hofter og strekker armene fremover. Anfallene kommer som oftest i serier og er gjerne etterfulgt av gråt. Forekommer sjelden etter 5-års alder.

www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoseogsykdommer/Sider/anfallstyper%20ved%20epilepsi.aspx